Mediene kunne her om dagen melde om en rekke bombetrusler mot norske skoler, samt flere skoler i Danmark. Politiet gjorde sammen med de respektive skoleledelsene vurderinger ift hvordan den enkelte trussel skulle håndteres. Noen vurderte trusselen som reell – andre ikke. Noen valgte å evakuere – andre ikke. Men hva skal man egentlig gjøre?
Finnes det egentlig en god fasit-løsning som fungerer for alle og i alle situasjoner? Vel – egentlig ikke. Men det finnes et tiltak som vil fungere i alle situasjoner og for alle: Ha en plan!
For å kunne håndtere trusler og bombetrusler på en god måte, må arbeidet starte lenge før trusselen kommer. Virksomheten må ha enkle og klare prosedyrer og planer på plass. Og skal disse virke i en reell situasjon må de også øves. De må øves til de beherskes av de som er satt til å håndtere trusler. I første rekke snakker vi om førstelinje-personell og deretter virksomhetens (beredskaps/krise-) ledelse.
Dette arbeidet gjøres i to hoved-faser: mottak og håndtering
MOTTAK
Det er ofte «førstelinje» som er den direkte mottakeren av denne typen trusler. De kommer selvsagt som regel «rett på» og kan lett sette mottakeren ut av fatning. Derfor er trening på dette faktisk viktig og nødvendig. Det er min erfaring at i tillegg til trening på dette, er det helt OK med en «jukselapp» i form av et utarbeidet skjema for trussel mottak. Jeg snakker om det «gode gamle» skjemaet for mottak av bombetrussel. Mange har sett det før og det har de siste årene (dessverre) gjenoppstått litt fra glemselen.
Et slikt skjema gir mottakeren en strukturert mal for samtalen, og er til god hjelp for å søke svar på de aller viktigste spørsmålene:
· NÅR vil bomben gå av/trusselen utføres?
· HVOR er bomben plassert/vil trusselen utføres?
· HVOR STOR er bomben/HVA slags handling vil bli utført?
Videre vil et godt utarbeidet skjema kunne bidra til informasjonsinnhenting til det videre håndteringsarbeidet, og være et svært viktig innspill til vurdering og håndtering av trusselen videre.
NB! Det er også oftere og oftere at denne typen trusler fremsettes i sosiale medier, og ikke rettes direkte inn til virksomheten.
HÅNDTERING
Videre håndtering må komme raskt i gang. Tid er ofte en kritisk faktor i all trussel håndtering. Det er etter min mening virksomhetens (beredskaps-)ledelse som eventuelt sammen med Politiet håndterer hendelsen. Det er viktig å påpeke at Politiet har det operative ansvaret for håndtering, og det er Politiet som ofte har den beste kunnskapen ift den taktiske håndteringen. Men det er like viktig å huske at den viktigste detaljkunnskapen er det IKKE Politiet som besitter – det er virksomheten selv som er de fremste spesialistene på virksomheten!
Trusselvurdering
Første steg i håndteringsarbeidet er en trusselvurdering/vurdering av den fremsatte trusselen. For nå å treffe de rette tiltakene, er det viktig å gjøre en vurdering på om denne trusselen kan være reell eller ikke.
Dette er på ingen måte en komplett liste, men de viktigste faktorene i trusselvurderingen, vil være:
Context/Sammenheng
I hvilken sammenheng er trusselen fremsatt? Og virker dette troverdig? For noen år siden ble det i USA sendt en rekke Anthrax-brev til High-Value Targets (HVT). De var i en begrenset periode sendt til Kongressen, Senatet, Det Hvite Hus, en del departementer og… et lokalt postkontor i Telemark.
Ikke det at postkontorer ikke kan være utsatt, men dette virket da også litt ut av sammenheng – og det viste seg også at det ikke var et Anthrax brev på postkontoret.
Videre må man se på om det er fremsatt lignende trusler mot lignende virksomheter – og hva var resultatet av disse truslene? Hva gjorde de andre virksomhetene og med hvilket resultat/konsekvens?
Spesifikk Vs. Uspesifikk
Kort fortalt: jo mer detaljer en innringer kan gi/mottaker kan samle, jo mer spesifikk er trusselen.
«Jeg har plassert en bombe i tredje etage i bygg 2 på Virksomheten AS. Det er en sprengladning på 1.3 kilo med glass- og metallsplinter som vil gå av nøyaktig klokken 1300. Dette er en straff for Virksomheten AS sin støtte til XX!» - er langt mer spesifikk enn «Jeg skal sprenge Virksomheten AS til helvete i dag!»
Jo mer spesifikk jo mer troverdig – dersom opplysningen i seg selv er troverdige!
Handling
Trusselvurderingen gir noen videre innganger til den videre håndteringen av trusselen. Her vil Politiet være en viktig støttespiller til utførelsen.
Evakuere eller ikke?
Det første, største og kanskje vanskeligste spørsmålet (beredskaps-)ledelsen må ta stilling til, er: å evakuere eller ikke? Og jo større virksomheten er – jo mer komplekst er dette spørsmålet. Det er lettere å evakuere ett bygg som ligger isolert med en håndfull ansatte, enn å evakuere et universitet i by med flere tusen ansatte og studenter.
Virksomhetens art spiller også inn: Det er en enkel sak å evakuere et enkelt lagerbygg med «selvdrevede» mennesker, enn et sykehus med pågående operasjoner og pasienter i narkose og barn i kuvøser.
Og hvor evakuerer vi eventuelt til? Sendes folk hjem? Til et samlingspunkt – eller rett ut på parkeringsplassen. Jeg har sett folk evakuere etter en bombetrussel til rett på utsiden av bygg med glassfasader – en eksplosjon inne i bygget ville gitt flere tonn med splinter regnende ned over de evakuerte. Evakueringsplassen var antatt et farligere sted enn inne i bygget med bomben…
Søk
Håndtering av en «troverdig» bombetrussel vil på ett eller annet punkt involvere et søk for å kunne klarere bygget for gjenåpning. Politiets bombegruppe er utvilsomt en knapp ressurs, men det er i Politiet den taktiske kompetansen ligger. Men det er i virksomheten detaljkjennskapen til egen bygningsmasse ligger. Det er her nødvendig med et samarbeid for en mest mulig effektiv og rask utførelse.
Samvirke med Politiet er helt nødvendig for en god håndtering.
ETTERARBEID
Det aller viktigste i fasen med etterarbeid er utvilsomt – evaluering. Hva har vi lært? Hvordan håndtere dette enda bedre neste gang? Hva fungerte bra og kan forsterkes? Hva må vi trene på? Men denne delen kommer nok i siste del av etterarbeidsfasen
Litt mer umiddelbart kommer selvsagt ivaretagelsen av eget personell (ansatte, studenter/elever og også eventuelle besøkende). Informasjon er viktig. Mangel på informasjon skaper rykter og usikkerhet.
Mange har sikkert også opplevd hendelsen som traumatisk og skremmende – og har kanskje også behov for spesiell oppfølging fra BHT eller tilsvarende. Dette gjelder kanskje spesielt de som mottok trusselen.
Det er en viktig del av enhver beredskapsplan og ha på plass et opplegg for ivaretagelse og oppfølging av personell også etter at hendelsens akuttfase er over og man går over i normaliseringsfasen etter en hendelse.
HA EN PLAN!
Så – fasitløsningen er: Ha en plan! Helst en god plan. Enda bedre - en god plan som er trent, øvet og kvalitetssikret.
Comentarios